Metylenblått for trening og restitusjon: hva som faktisk er målt

I mars 2022 publiserte en maratonløper på elitenivå en sponset anbefaling av en sugetablett med metylenblått. Hun sa at den «kan bidra til å forbedre fokus, utholdenhet og søvn», og at hun brukte den før harde treningsøkter. Samme uke beskrev leger sitert i rikspressen den bredere trenden som influensere som inntar rengjøringsmiddel for akvarier. Ingen av disse standpunktene besvarer spørsmålet en løper faktisk har.

Har noen gitt metylenblått til mennesker og målt hvor langt, hvor raskt eller hvor godt de restituerte seg? Søkene til denne artikkelen fant ikke én eneste kontrollert studie på mennesker med treningsprestasjon eller restitusjon som utfallsmål. Referansekjeden omfatter tre dyrearter, flere laboratoriepreparater og én forbindelse som ikke er metylenblått i det hele tatt.

Utholdenhet, restitusjon og mekanisme er ulike påstander

En markør kan bevege seg i motsatt retning av prestasjonen, eller endre seg uten at prestasjonen endres i det hele tatt. Det er ikke en teknisk bagatell: Det er nøyaktig mønsteret i den mest siterte treningsstudien om metylenblått.

Hundestudien brukte et annet fargestoff

Artikkelen som oftest siteres om metylenblått og trening, er Imai og kollegers tredemøllestudie fra 1986 på våkne hunder. Den undersøkte om økningen i hjertets minuttvolum under fysisk aktivitet avhenger av vevets redokstilstand, ved å bruke det metodedelen beskriver som «4 mg/kg nytt metylenblått 3,7-bis(etylamino)-2,8-dimetylfenazotoniumklorid, Eastman Kodak Company». Nytt metylenblått er et annet tiazinfargestoff, med to etylaminogrupper der metylenblått har to dimetylaminogrupper, og er best kjent som et fargestoff for retikulocytter. Et resultat oppnådd med dette stoffet er ikke et resultat oppnådd med metylenblått.

Studien er likevel relevant, fordi den tydeligst viser at en markør og fysiologien kan endre seg uavhengig av hverandre. Hundene løp to etapper på 20 minutter, først ved 2.5 og deretter 5.0 mph, med 6 prosent stigning. Aktiviteten doblet hjertets minuttvolum og økte hele kroppens oksygenforbruk tre til fire ganger i begge grupper. I saltvannsgruppen steg det arterielle laktat–pyruvat-forholdet fra 6.0 til 9.97. I den behandlede gruppen steg det ikke.

Ingen funksjonelle mål var endret. Hjertefrekvens, arterielt trykk, venstre ventrikkels kontraktilitet og katekolaminer i plasma steg likt i begge grupper, og forholdet mellom hjertets minuttvolum og hele kroppens oksygenforbruk var statistisk sett ikke forskjellig. Forfatterne konkluderer med at endringene i forholdstallet «ikke har en årsakssammenheng med stimuleringen av sirkulasjonen som skjer under lett til moderat fysisk aktivitet».

Forholdstallet sier mindre enn det ser ut til. Det falt fordi pyruvat steg fra 0.14 til 0.38 mmol per liter, samtidig som laktat også steg, fra 1.05 til 2.85 mmol per liter. Hos hunder som fikk fargestoffet i hvile, steg oksygenforbruket litt, arteriell pH steg og karbondioksid falt. Forfatterne kaller disse endringene «lignende» dem som ses med 2,4-dinitrofenol, en mitokondriell frikobler. Hastigheten var fastsatt i protokollen, så ingen hund ble løpt til utmattelse.

Svømmestudien på rotter og dosen som ble brukt

Det sterkeste prestasjonsresultatet fra dyr kommer fra Peng og kollegers forsøk fra 2025 i Frontiers in Behavioral Neuroscience. Rotter svømte ti netter på rad med vekter tilsvarende 3 prosent av kroppsvekten festet til halene, minst to timer per natt, til et utmattelsesendepunkt vurdert med et skåringssystem. Etter hver økt fikk én gruppe metylenblått intranasalt, mens en annen fikk saltvann på samme måte. Behandlede rotter svømte lenger før de oppfylte utmattelseskriteriene, beveget seg mer i et åpent testområde dagen etter, viste mindre angstlignende atferd og hadde mindre nevrontap, myelinforstyrrelser og mitokondriell fragmentering i hippocampus og striatum.

Dosen utelates ofte i gjengivelser. En løsning på 1 prosent er 10 mg/mL; ti mikroliter ble gitt i hvert nesebor, slik at totalen var omtrent 20 mikroliter, eller 0.2 mg per rotte per økt. Intranasal administrasjon velges for å nå hjernen via lukte- og trigeminusbanene, og forfatterne oppgir at studien deres «ikke målte oksidative reaksjoner, betennelse eller hormonnivåer i hjernen og plasma». Deres anbefalte neste steg er å studere «de samlede effektene av MB-tilskudd før fysisk aktivitet».

Det er dette en løper ville ønske å få undersøkt. Denne protokollen ga forbindelsen etter arbeidet for å begrense skade. Lengre svømming dagen etter i en modell med utmattede rotter er et funn om restitusjon, ikke et funn om et trent menneske som tar en dose før en økt.

Hvor ordet «utholdenhet» kom fra

Musestudien som vanligvis beskrives som dokumentasjon på forbedret utholdenhet, er Gureev og kollegers arbeid fra 2016 i Neuroscience Research. Mus drakk vann med metylenblått tilsvarende 15 mg/kg per dag i 60 dager. «Fysisk utholdenhet» viser her til en snortest, eller horisontale stenger, som skårer gripestyrke, motorisk koordinasjon og balanse samlet. Middelaldrende, ubehandlede mus fikk en skår på 1.17; behandlede mus fikk 2.23, nær nivået hos voksne mus. Voksne mus fikk ingen forbedring på noen av målene.

Oksygenforbruket i hvile steg omtrent 15 prosent. Produksjonen av hydrogenperoksid i hjernens mitokondrier steg fra 94.9 til 176.7 pmol per minutt per milligram protein. Mengden mitokondrielt DNA økte 2.3 ganger. Dette er økt mitokondriell omsetning hos aldrende dyr, med den oksidative signaleringen som driver den. Det viser ikke at en frisk idrettsutøver ville prestere raskere.

Celleforsøk og hvor de stopper

Louters og kolleger rapporterte i 2005 at metylenblått aktiverer glukosetransport gjennom GLUT1 i L929-fibroblastceller, med opptil 800 prosent ved 50 mikromolar. En oppfølgingsstudie fra 2008 viste at metyl-beta-syklodekstrin binder metylenblått direkte og blokkerer effekten. Dette er et funn fra en cellelinje, som aldri er påvist i skjelettmuskulatur.

Selve mekanismen er omstridt

I Tretter og kollegers studie fra 2014 av isolerte mitokondrier fra marsvinhjerner økte metylenblått ved 100 nanomolar til 1 mikromolar oksygenforbruket i hvile, gjenopprettet membranpotensial og ATP-produksjon når kompleks I eller kompleks III var hemmet, og økte produksjonen av hydrogenperoksid. Avgjørende nok var «den ADP-stimulerte respirasjonen upåvirket av MB med alle substratene» som ble testet. Maksimal koblet respirasjon, som en påstand om treningseffekt bygger på, økte ikke.

I Gureev og kollegers oppfølgingsstudie fra 2019 fant det samme laboratoriet som sto bak resultatet hos mus, at metylenblått «ikke gjenoppretter membranpotensialet og respirasjonen som er hemmet av antimycin» i mitokondrier fra musehjerner. De konkluderte med at elektronakseptoren er Qo-setet i kompleks III, ikke noe lenger ned i kjeden. Det enkle bildet av at fargestoffet transporterer elektroner forbi en blokkert respirasjonskjede, stemmer ikke i alle preparater.

Ingenting av dette utelukker en effekt hos mennesker. Men det betyr at argumentet som bare bygger på mekanismen, der plausibel mitokondriell kjemi behandles som et resultat, har problemer også i selve mekanismen.

To problemer med studiedesign som en studie på mennesker måtte løse

Metylenblått er vanskelig å blinde. Det farger urinen blågrønn, og folk legger merke til det. Overkrysningsstudien fra 2017 ved bipolar lidelse sa det direkte: «Vi valgte dette designet fordi metylenblått misfarger urinen, og derfor kunne vi ikke bruke en tradisjonell placebo.» Studien sammenlignet en lav dose med en høy dose, i stedet for med en tablett uten virkestoff.

Problemet er større i treningsforskning enn på nesten alle andre områder, fordi opplevd anstrengelse og prestasjon på tidsprøver påvirkes sterkt av forventninger. En studie som ikke kan blinde deltakerne, har målt en forventning like mye som et legemiddel.

Det finnes en dokumentert løsning. Den randomiserte avbildningsstudien fra 2016 med 26 friske voksne ga 280 mg metylenblått av USP-kvalitet, omtrent 4 mg/kg, eller en placebo med matfargen FD&C blue no. 2 i identiske, ugjennomsiktige kapsler. Deltakerne ble bedt om å urinere før dosering, men ikke igjen, «for å unngå å svekke blindingen som følge av eventuell misfarging av urinen».

Det andre problemet er dose og administrasjonsmåte. Metylenblått tatt gjennom munnen skilles delvis ut i urinen, og eksponeringen i hjernen etter oral dosering er omtrent halvparten av den etter intravenøs dosering, slik Gureev-gruppen påpeker når de viser til det farmakokinetiske arbeidet til Peter og kolleger. Intranasal administrasjon hos en rotte kan ikke overføres direkte til en kapsel, og doseområdet for mennesker i de publiserte studiene er 0.5 til 4 mg/kg. Avbildningsstudien fra 2016 påpeker at effekten er motsatt over 10 mg/kg.

Studiene på mennesker måler noe annet

To kontrollerte forsøk på mennesker dukker opp i gjengivelser av dette temaet, og ingen av dem målte fysisk aktivitet. I avbildningsstudien fra 2016 viste reaksjonstiden i en årvåkenhetstest ingen signifikant interaksjon mellom legemiddel og tid, med placebo på 230 og deretter 220 millisekunder og metylenblått på 230 og deretter 230 millisekunder, P = .43. I en intravenøs studie fra 2023 med åtte friske kvinner falt både blodstrømmen i hjernen og hjernens metabolske oksygenforbruk, i stedet for å stige. Veiledningen om dokumentasjon for energi og utmattelse dekker begge.

Hvis du likevel bestemmer deg for å prøve

Et selvforsøk vil ikke dokumentere effekt, men det kan registreres godt nok til å unngå å lure deg selv. Noter produkt og parti, administrasjonsmåte, tidspunkt før trening, den nøyaktige økten med distanse eller belastning, opplevd anstrengelse på en tallskala, søvn, koffein og eventuelle legemidler, samt stølhet dagen etter og prestasjon etter 48 timer i samme type økt. Gjenta deretter de samme øktene uten stoffet.

Én person som følger én variabel, kan ikke skille en legemiddeleffekt fra fysisk form, motivasjon, vær og de vanlige variasjonene i trening. Den subjektive delen er den som lettest kan villede.

Metylenblått innebærer også risikoer som ikke har noe med prestasjon å gjøre. Det hemmer monoaminoksidase A, noe som gjør foreskrevne antidepressiver og andre serotonerge legemidler relevante, og det er kontraindisert ved G6PD-mangel på grunn av risiko for hemolytisk anemi. Sikkerhetsveiledningen dekker begge deler, og veiledningen om legemiddelinteraksjoner organiserer spørsmålene om legemidler etter klasse. Hvis du konkurrerer under antidopingregler, bør du sjekke reglene fremfor å stole på en forhandlers påstand.

Materialet er en variabel i alle studiene ovenfor

Hver dose som er beskrevet her, var en målt mengde av en spesifisert forbindelse. En flaske fra en selger som ikke er verifisert, er ikke det samme. Samsvar med USP-monografien er standarden en kjøper kan kontrollere. Materiale som ikke oppfyller den, er sannsynligvis av tekstilkvalitet og kan inneholde organiske urenheter som Azure B, rester av løsemidler og tungmetaller på nivåer som en farmasøytisk spesifikasjon setter grenser for. Hva USP-betegnelsen dokumenterer og ikke dokumenterer dekker kvaliteten, og testmetodene for urenheter dekker hva et laboratorium ser etter.

De fleste selgere som beskriver et produkt som testet av en tredjepart, undersøker bare tungmetaller og presenterer deretter denne ene analysen som om den oppfylte hele spesifikasjonen. Blupreme tester hele USP-spesifikasjonen: identitet, renhet, organiske urenheter, rester av løsemidler, elementære urenheter, gløderest, mikrobielle grenseverdier og bakterielle endotoksiner. Hvert parti leveres med et analysesertifikat, og å lese det riktig betyr å kontrollere at partinummeret og laboratoriet stemmer med flasken du holder.

Kort oppsummert

Ingen kontrollert studie på mennesker har målt effekten av metylenblått på utholdenhet, hastighet, styrke eller restitusjon. Hundestudien som siteres for en effekt på laktat, brukte et annet fargestoff og fant ingen forskjell i prestasjon. Svømmestudien på rotter ga 0.2 mg intranasalt etter arbeidet. Musestudien bak ordet «utholdenhet» brukte en test av grep og koordinasjon hos aldrende dyr, og mekanismen er omstridt i litteraturen om mitokondrier.

Det som gjenstår, er en plausibel mekanisme, en rekke resultater fra små dyrestudier, ett problem med studiedesign som har en dokumentert løsning, og ingen prestasjonsdata fra mennesker. Gjennomgangen av dokumentasjon for nytte hos mennesker setter treningspåstandene i sammenheng med resten av litteraturen om mennesker, og forskningsbiblioteket gir en oversikt over studiene bak hver påstand.

Hvis du trener mot et mål, er variabelen med sterkest dokumentasjon bak seg selve treningen.