Forskningsbibliotek for metylenblått: studier på mennesker og eksperimentelle studier

Et søk etter metylenblått gir tusenvis av artikler. En studie i en dyrkingsskål, en studie på rotter og en studie på tjueseks frivillige dukker opp i samme liste og fremstår som like autoritative. De er ikke likeverdige, og forskjellene mellom dem avgjør som regel svaret på spørsmålet du kom med.

Denne siden er en oversikt, ikke en konklusjon. Den organiserer et arbeidsbibliotek med 130 artikler om metylenblått etter de fire faktorene som avgjør hva en artikkel kan fortelle deg: nivået forsøket ble gjennomført på, populasjonen som ble undersøkt, administrasjonsveien og dosen, og formen av forbindelsen som ble brukt. En filtrerbar evidenstabell basert på samme bibliotek følger denne artikkelen.

Hva dette biblioteket faktisk inneholder

De 130 artiklene strekker seg fra 1928 til 2026. Nitten er fra før år 2000. 2010-tallet bidro med 59, 2020-tallet har så langt lagt til 29, og 2000-tallet bidro med 23.

Sammensetningen av samlingen betyr mer enn størrelsen. Femti artikler er studier på hele dyr. Trettifire undersøker vev, celler eller blod utenfor kroppen. Åtte undersøker isolerte mitokondrier, fem er molekylære eller biokjemiske analyser, og tjueni er oversiktsartikler, kommentarer eller historiske fremstillinger. Fire gir metylenblått til mennesker. Alle disse fire undersøker metylenblått hos friske frivillige eller friske voksne.

Dette tallet er ikke et argument for at metylenblått aldri har blitt testet på pasienter; godkjent behandling av methemoglobinemi og ifosfamidrelatert encefalopati bygger på klinisk bruk som dette biblioteket bare delvis dekker. Det er en beskrivelse av hva leseren vil finne her, og det endrer hvordan resten av samlingen bør leses. Et omfattende materiale fra dyre- og celleforsøk gir god evidens om mekanismer. Det gir ikke evidens om hva som skjer hos en person som svelger en kapsel.

De fire studiene på mennesker, inkludert dem som gikk motsatt vei

Den sterkeste forskningen på mennesker i biblioteket kommer fra én forskningsgruppe som arbeider med hjerneavbildning.

En prospektiv, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie inkluderte tjueseks deltakere i alderen 22 til 62 år og ga en enkelt lav oral dose metylenblått eller placebo. Responsen ved funksjonell MR økte i insulær korteks på begge sider under en oppgave som krevde vedvarende oppmerksomhet, og i prefrontal, parietal og oksipital korteks under en korttidshukommelsesoppgave. Andelen riktige svar ved gjenhenting fra hukommelsen økte med sju prosent, med en rapportert sannsynlighet på .01. Den samme gruppen viste deretter i en annen randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie at en enkelt lav oral dose reduserte cerebral blodstrøm i et oppgaverelatert nettverk under en visuomotorisk oppgave, samtidig som den styrket konnektiviteten i hviletilstand i områder som knytter persepsjon og hukommelse sammen. De publiserte rapportene er PubMed 27351678 og PubMed 26961091.

Den tredje studien er den en oppsummeringsside gjerne ville utelatt i stillhet. Forskere ved King's College London ga to intravenøse doser, 0.5 og 1 mg per kilogram til mennesker og 2 og 4 mg per kilogram til rotter. Metylenblått reduserte den globale cerebrale blodstrømmen hos begge arter, reduserte den cerebrale metabolske hastigheten for oksygen hos mennesker og reduserte den cerebrale metabolske hastigheten for glukose hos rotter. Forfatterne hadde forventet det motsatte. Deres publiserte forklaring er at dosene, selv om de er klinisk relevante, kan ligge på den fallende delen av en hormetisk dose-responskurve, og at friske frivillige med normal cerebral metabolisme gir lite rom for forbedring. Publikasjonen finnes på PubMed 36803299.

Den fjerde studien viser et tydelig skille mellom arter. I rottehepatocytter og i intakte rotter økte metylenblått oksidasjonen av merket etanol til karbondioksid med henholdsvis 75 prosent og 30 prosent. Hos friske frivillige, som fikk en dose basert på doseringsregimet som brukes ved ifosfamidindusert encefalopati, ga det ingen målbar endring: Etanolens farmakokinetikk var uendret, og endringen i forholdet mellom laktat og pyruvat som ville indikert et skifte i cellenes redokstilstand, uteble. Rotteforsøket og forsøket på mennesker ga ulike resultater, og forsøket på mennesker ga et nullresultat. Se PubMed 11022014.

Halvparten av studiene i dette biblioteket der mennesker fikk metylenblått, rapporterer resultater som ikke støtter den populære fremstillingen. Studiene på hukommelse og konsentrasjon er derfor verdt å lese i sin helhet, og hvorfor disse studiene er vanskelige å blinde er en egen problemstilling.

«Mennesker» dekker to forskjellige ting

Utover de fire studiene der mennesker fikk metylenblått, undersøker ti artikler humant materiale utenfor kroppen, og oppsummeringer har en tendens til å plassere dem i samme kategori.

En gruppe inkuberte kardiovaskulært fettvev, tatt fra tjuefem pasienter under hjertekirurgi, med metylenblått ved 0.1 mikromolar i tjuefire timer. Uttrykket av monoaminoksidaseenzymene falt, og det samme gjorde markører for oksidativt stress (PubMed 39167271). Dette er god evidens for at humant vev reagerer på metylenblått. Det er ikke evidens for hva en dose gjør i et levende menneske, fordi ingenting sirkulerte, ble metabolisert eller ble utskilt i forsøket.

Det samme skillet gjelder for hud. Humane hudfibroblaster fra friske donorer og fra pasienter med progeria responderte bedre på metylenblått enn på flere andre antioksidanter, både når det gjaldt proliferasjon og forsinkelse av cellulær senescens, og en rekonstruert tredimensjonal modell av menneskehud viste ingen irritasjon selv ved høye konsentrasjoner (PubMed 28559565). Dette er faktisk sterk evidens for en formulering til påføring på huden, men det er fortsatt ikke en studie på mennesker. Hvor evidensen for hud stopper er verdt å lese sammen med den.

Hvor artiklene i dette biblioteket motsier hverandre

To grundige forsøk gir ulike resultater om en mekanisme som har blitt gjentatt i mye sekundærlitteratur.

Det første rapporterer at metylenblått fortsatt kan redusere cytokrom c og forbedre respirasjonen i mitokondrier behandlet med hemmere av kompleks III, testet i mitokondrier fra rotter, mus og marsvin (PubMed 33669457). Det andre rapporterer at metylenblått ikke omgår en antimycinindusert blokkering av kompleks III i mitokondrier fra musehjerner (PubMed 30734287). Begge er publisert, begge er metodisk solide, og dette biblioteket avklarer ikke motsetningen. Enhver fremstilling som presenterer omgåelsesmekanismen som avklart, har glattet over en uavklart faglig uenighet. Kartet over cellebiologiske mål er stedet for de mekanistiske detaljene.

Forbindelsen og detaljen artiklene utelater

Metylenblått er ikke én og samme ting i denne litteraturen. Artiklene omtaler metylenblått, metyltioniniumklorid, redusert metyltioninium og fenotiaziniumanaloger som toluidinblått, og disse fire kan ikke brukes om hverandre i kroppen. Studiene på Alzheimers sykdom er det tydeligste eksemplet på dette, siden deler av dette programmet brukte en redusert form med andre absorpsjonsegenskaper i stedet for det oksiderte fargestoffet.

Nesten ingen av de 130 artiklene oppgir kvalitetsgraden på materialet de brukte. Metodedelene navngir en leverandør og stopper der. Et histologisk fargestoff, en laboratoriereagens og en aktiv ingrediens av farmasøytisk kvalitet kan alle stå oppført som metylenblått på en innkjøpsordre, og forskjellene ligger nettopp i urenhetene som følger med. Azure B, tungmetaller og restløsemidler er de vanlige, og en leser som vil sammenligne en artikkel med et produkt, kan ikke gjøre det uten et analysesertifikat. Det er grunnen til at kvalitetsgrader er viktige for leseren, før spørsmål om smak eller dose kommer inn. De fleste selgere som hevder samsvar med USP-monografien, tester bare for tungmetaller og behandler det som hele spesifikasjonen. Blupreme tester hele spesifikasjonen, som dekker identitet, innholdsbestemmelse, organiske urenheter, restløsemidler, elementære urenheter, gløderest, mikrobielle grenseverdier og bakterielle endotoksiner, og publiserer resultatene.

Slik bruker du tabellen

Evidenstabellen viser alle de 130 artiklene med årstall, tidsskrift, studietype og materialet som faktisk ble brukt. Studietypen angir nivået forsøket ble gjennomført på, og dette er dimensjonen som endrer seg raskest når du blar gjennom tabellen. Materialkolonnen er der slik at du kan kontrollere klassifiseringen, fordi artikler som kombinerer nivåer, for eksempel en som gjennomfører en in vitro-analyse før en in vivo-bekreftelse, bare merkes med det dominerende nivået. Du kan filtrere etter studietype, søke i titler, tidsskrifter og arter, og sortere etter år eller tittel. En CSV-fil med de samme dataene ligger i samme mappe.

Når du har valgt en artikkel, er den vanskeligere ferdigheten å lese den: å identifisere modellen, sammenligningsgrunnlaget, endepunktet, tidspunktet og usikkerheten forfatterne erkjenner. Slik leser du en enkelt forskningsartikkel om metylenblått dekker dette, og denne oversikten går bevisst ikke inn på det.

For en gjennomgang av hva forskning på mennesker støtter, utfall for utfall, er oversikten over evidens fra mennesker et bedre utgangspunkt. Denne siden besvarer et mer avgrenset spørsmål: hvilke typer studier som finnes, og hvor mange det er av hver.