Gir metylenblå mer energi eller mindre utmattelse?

Metylenblå er ikke dokumentert som en pålitelig behandling mot tretthet i hverdagen eller som et middel som gir friske mennesker mer energi. Søkene til denne artikkelen fant ikke overbevisende evidens fra kontrollerte studier på mennesker for vedvarende bedring i utmattelse, vanlig daglig aktivitet eller restitusjon etter trening. Enkelte forsøk viser biologiske effekter. Det er et mer begrenset funn enn å vise at mennesker føler seg bedre og fungerer bedre.

Forvirringen begynner med ordet energi. I et laboratorium kan det vise til oksygenforbruk eller produksjon av ATP, et molekyl som driver prosesser i cellene. I hverdagen kan det bety å holde seg våken, konsentrere seg, finne motivasjon, gå lengre eller hente seg inn etter anstrengelse. Et resultat i én kategori gir ikke automatisk svar på de andre.

Hva mitokondriestudiene faktisk målte

Metylenblå kan ta imot og avgi elektroner. Denne kjemiske egenskapen gir forskere grunn til å undersøke effektene på mitokondriell respirasjon. Det betyr ikke at enhver økning i respirasjonen er gunstig.

I Visarius og kollegers forsøk med rottelever fra 1997 undersøkte forskerne isolerte mitokondrier, inkludert preparater eksponert for kloracetaldehyd. Metylenblå stimulerte respirasjonen, men reduserte også de respiratoriske kontrollratioene ved økende konsentrasjoner og førte til svelling av mitokondriene. Forfatterne beskrev frikobling av oksidativ fosforylering. Frikobling innebærer at oksygenforbruk og ATP-produksjon blir mindre tett knyttet sammen. Måling av mer av det førstnevnte dokumenterer derfor ikke mer tilgjengelig energi for en person.

En studie fra 2017 av mitokondrier isolert fra hjerter hos diabetiske og friske rotter fant økt oksygenforbruk etter at metylenblå ble tilsatt direkte i preparatet. Effekten på hydrogenperoksid var avhengig av energisubstratet som ble tilført: frigjøringen økte med glutamat og malat, men avtok med succinat. Henvisningen til redusert oksidativt stress i studiens tittel må forstås med dette forbeholdet.

Ingen av forsøkene behandlet slitne frivillige, målte en pasients skår for utmattelse eller undersøkte om noen kunne komme seg gjennom en arbeidsdag med mindre besvær. De viser hvorfor forsøksmaterialet, konsentrasjonen og det målte endepunktet er viktige.

En evidenstabell med vekt på utfall

Bruk denne tabellen til å undersøke hva en påstand faktisk bygger på. «Kontrollert» beskriver sammenligningen, mens populasjonen og utfallet avgjør hvilket spørsmål sammenligningen kan besvare.

Studiene og resultatene omtales her; forskningsbiblioteket om metylenblå organiserer den øvrige litteraturen etter populasjon og studietype.

Viser studiene av menneskehjernen økt årvåkenhet?

Den randomiserte bildediagnostiske studien fra 2016 med 26 friske voksne brukes ofte til å underbygge brede påstander om kognisjon. Etter én oral administrering målte forskerne signaler fra hjerneavbildning, vedvarende oppmerksomhet og prestasjon på oppgaver som testet korttidshukommelse. Reaksjonstiden ved årvåkenhetsoppgaven viste ingen signifikant interaksjon mellom behandling og tid, med P = .43.

Den ofte gjentatte «7% forbedringen i hukommelse» var en før-og-etter-endring innenfor metylenblågruppen. Den tilsvarende interaksjonen, som testet om endringen var forskjellig mellom behandlingsgruppen og placebogruppen, var ikke statistisk signifikant, med P = .09. Det beviser ikke at metylenblå ikke har noen kognitiv effekt. Det betyr at dette resultatet ikke bør fremstilles som en dokumentert fordel på 7% sammenlignet med placebo, og langt mindre som en forbedring i energi på 7%.

I Singh og kollegers bildediagnostiske forsøk på mennesker fra 2023 deltok åtte friske kvinner i én placeboøkt og to økter med intravenøst metylenblå i randomisert rekkefølge. Blodgjennomstrømningen i hjernen og estimert oksygenmetabolisme i hjernen avtok, i strid med forskernes opprinnelige forventning. Studien samlet også inn subjektive vurderinger av energi og humør etter infusjonen. Dette var ikke en utprøving av behandling mot vedvarende utmattelse, daglig oralt tilskudd eller tilbakevending til normale aktiviteter hos pasienter med utmattelse.

Disse studiene støtter videre undersøkelser av effekter på hjernen. Målingene kan ikke settes sammen til en enkel påstand om at metylenblå «øker hjernens energi». Den bredere gjennomgangen av evidens for nytte hos mennesker skiller andre kliniske spørsmål fra disse forsøkene.

Treningsprestasjon og restitusjon

Treningsforskning på dyr gir et mer direkte utfall enn en analyse av isolerte mitokondrier, men art og administrasjonsvei har fortsatt betydning. I Peng og kollegers studie fra 2025 gjennomførte rotter gjentatte svømmeøkter til utmattelse og fikk intranasalt metylenblå etter treningsøktene. Den behandlede gruppen viste bedre tid til utmattelse og prestasjon i atferdstester, sammen med endringer i mål på hjerneskade.

Dette var ikke en treningsstudie på mennesker, og intranasal administrering er ikke likestilt med oral bruk. Studien dokumenterer ikke bedre konkurransetider, økt styrke, mindre stølhet dagen etter eller raskere restitusjon hos mennesker. En nyttig studie på mennesker ville måle et forhåndsdefinert utfall for prestasjon eller restitusjon, sammenligne det med placebo og registrere bivirkninger. Mitokondrielle målinger kunne bidra til å forklare et resultat, men kunne ikke erstatte det.

Å føle seg mer energisk er en observasjon, ikke en årsaksforklaring

En person som føler seg bedre etter å ha tatt noe, kan beskrive en reell bedring. Usikkerheten gjelder hva som forårsaket den, og hvor lenge den varer. Søvn, koffein, tidspunkt for måltider, endret arbeidsbelastning, forventninger og normal symptomvariasjon kan sammenfalle med at man tar et nytt stoff. En beskrivelse som er valgt ut fordi den var uvanlig positiv, sier også lite om opplevelsen til alle som prøvde det.

For eksempel gir «Jeg fullførte to timer med papirarbeid» mer informasjon når det også oppgis hvordan personen sov natten før, hvilke pauser vedkommende tok, hvilke andre stoffer som ble brukt, og hvordan personen fungerte senere samme dag. Å føle seg stimulert samtidig som man sover dårligere, er et annet utfall enn å ha mindre utmattelse gjennom en uke. Ingen av erfaringene påviser i seg selv en mitokondriell mekanisme.

Vedvarende utmattelse og ME/CFS må vurderes separat

Vedvarende eller forverret utmattelse uten kjent forklaring bør få årsaken vurdert, fremfor å anta at mitokondriene trenger stimulering. Det relevante kliniske spørsmålet avhenger av symptommønsteret, sykehistorien, søvnen og legemidlene.

ME/CFS er også noe annet enn vanlig tretthet. Anstrengelsesutløst symptomforverring innebærer at sykdommen forverres etter aktivitet, ofte med en forsinkelse. CDC beskriver en typisk forsinkelse på 12 til 48 timer, og symptomene kan vare i dager eller uker. En god time kan ikke dokumentere bedring hvis de påfølgende dagene blir verre. Evidensgjennomgangen om ME/CFS og anstrengelsesutløst symptomforverring tar for seg sykdomsspesifikke påstander og måter å registrere forsinkede symptomer på uten å teste aktivitetsgrenser.

Metylenblå innebærer også betydelige risikoer. Den amerikanske preparatomtalen for intravenøst PROVAYBLUE gjelder ervervet methemoglobinemi. Den advarer om alvorlig serotonergt syndrom ved bruk sammen med serotonerge legemidler og opioider, og angir bruk ved G6PD-mangel som kontraindisert på grunn av risikoen for hemolytisk anemi. Den dokumenterer ikke et oralt bruksopplegg for generell velvære. Gå gjennom veiledningen om sikkerhet og kontraindikasjoner for metylenblå med det aktuelle produktet og legemiddellisten tilgjengelig; ikke slutt med foreskrevne legemidler for å kunne bruke det.