Metylenblått og nyre- eller leversykdom

Nyre- eller leversykdom endrer hvilke spørsmål som må besvares før metylenblått brukes. Det sentrale er hvordan kroppen håndterer forbindelsen, sammen med begrunnelsen for behandlingen. Et stoff kan være nyttig ved et bestemt medisinsk problem, samtidig som det krever ekstra forholdsregler når et organ som bidrar til å fjerne det, har nedsatt funksjon.

For metylenblått er dokumentasjonen om nyrene og leveren ulik. Målinger hos mennesker viser økt eksponering ved nedsatt nyrefunksjon. Ved nedsatt leverfunksjon anbefales klinisk overvåking som en forholdsregel, men preparatomtalene som er gjennomgått her, oppgir ikke sammenlignbare eksponeringsmålinger fordelt etter alvorlighetsgrad. Ingen av disse funnene dokumenterer metylenblått som behandling for kronisk nyresykdom eller leversykdom.

Nyresykdom: økt eksponering er et målt funn

Farmakokinetikk beskriver hva som skjer med et legemiddel etter administrering: fordeling, kjemisk omdanning og eliminasjon. Eksponering omfatter både hvor mye legemiddel som er til stede, og hvor lenge det forblir til stede. To personer kan få samme mengde, men likevel ha ulik eksponering.

Preparatomtalen for PROVAYBLUE rapporterer farmakokinetiske målinger ved nedsatt nyrefunksjon etter én intravenøs administrering. Eksponeringen for metylenblått over 96 timer økte med henholdsvis 52%, 116% og 192% ved lett, moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Målet var AUC, arealet under konsentrasjon–tid-kurven.

En økning på 192% betyr omtrent 2.92 ganger eksponeringen i sammenligningsgruppen. Det betyr ikke en sannsynlighet på 192% for nyreskade. Eksponering og skade er ulike endepunkter: det første måler legemidlet, det andre måler en konsekvens for pasienten. En farmakokinetisk sammenligning kan ikke alene fastslå en individuell terskel for toksisitet.

Disse målingene kan heller ikke danne grunnlag for et daglig oralt behandlingsregime. De beskriver et bestemt intravenøst forsøk, mens gjentatt oral bruk endrer administrasjonsvei, tidspunkt og eksponeringsmønster som vurderes. Å dele en dose funnet på internett på et eksponeringsforhold ville ikke gjøre forsøket til en validert behandlingsplan.

Leversykdom: en forholdsregel med en viktig datamangel

Spørsmålet om leveren bør ikke besvares ved å overføre prosenttallene for nyrene. Den europeiske preparatomtalen for Proveblue påpeker manglende data om sikkerhet og effekt ved nedsatt leverfunksjon. Manglende data betyr at det ikke finnes et etablert svar for den beskrevne pasientgruppen; det betyr ikke at normal håndtering av legemidlet er påvist.

Den amerikanske preparatomtalen anbefaler forlenget overvåking for toksisitet og mulige interaksjoner ved nedsatt leverfunksjon, fordi clearance kan være forsinket. Dette er en klinisk forholdsregel, ikke en målt prosentvis økning ved lett, moderat eller alvorlig leversykdom. Den angir verken et universelt antall ekstra overvåkingstimer eller en justeringsformel pasienten selv kan bruke.

Dette skillet er viktig når man leser råd som «leveren metaboliserer det, så det støtter leveren». Metabolisme beskriver kjemisk omdanning. Det beskriver ikke reparasjon, forbedret leverfunksjon eller tilbakegang av fibrose. Slike fordeler krever studier som er utformet for å måle disse utfallene.

Sammenligning av kliniske forholdsregler og kunnskapshull

Denne sammenligningen viser kilden, den kliniske sammenhengen og det ubesvarte spørsmålet samlet. PROVAYBLUE er det amerikanske produktet; Proveblue er det europeiske produktet. Begge dokumentene gjelder injiserbare legemidler mot methemoglobinemi, en tilstand som påvirker blodets evne til å transportere oksygen. Instruksjonene deres bør ikke slås sammen til en protokoll for hjemmebruk.

Den siste raden beskriver dokumentasjonen som trengs for å teste en påstand. Den hevder ikke at de nødvendige studiene har gitt positive resultater.

Viser dyrestudier beskyttelse av nyrene eller leveren?

Noen forsøk gir grunn til videre undersøkelser. De gir ikke grunnlag for en behandlingsanbefaling til noen med kronisk organsykdom.

I Sarac og kollegers studie av iskemi og reperfusjon i nyrene ble 21 hannrotter fordelt på tre grupper. I skademodellen ble blodstrømmen gjennom nyrearterien avbrutt i én time, etterfulgt av fire timer med gjenopprettet blodstrøm. Metylenblått ble injisert i bukhulen før skaden. Sammenlignet med den ubehandlede skadegruppen hadde de behandlede dyrene mindre alvorlig vevsskade og endringer i flere mål på oksidativt stress.

Dette er dokumentasjon om en kortvarig, eksperimentelt fremkalt skade hos rotter. Det viser ikke at det å drikke metylenblått forbedrer filtrasjonen hos en person med langvarig kronisk nyresykdom. Behandling før en planlagt eksperimentell skade er også noe annet enn behandling av etablert sykdom.

Leverfunnene illustrerer hvorfor «antioksidant» er en ufullstendig beskrivelse av en gunstig effekt. Et forsøk fra 2018 med 35 Wistar-hannrotter undersøkte delvis leveriskemi i 60 minutter og reperfusjon i 15 minutter. Forskerne administrerte metylenblått intravenøst før reperfusjon og sammenlignet vevs- og blodmålinger mellom forsøksgruppene. Lipidperoksidasjonen ble redusert, men de målte mitokondrieparametrene ble ikke gjenopprettet. AST økte i de iskemiske gruppene, med eller uten metylenblått.

Et gunstig biokjemisk resultat og et uendret funksjonelt resultat kan forekomme samtidig. Hvis bare den gunstige målingen ble rapportert, ville forsøket fremstå som om det besvarte et bredere spørsmål enn det faktisk undersøkte. Verken denne studien eller nyreforsøket dokumenterer behandling av skrumplever, fettlever eller kronisk nyresykdom hos mennesker.

Hva du bør ta med til en samtale med helsepersonell

Ved planlagt, ikke-akutt bruk bør nyre- eller leversykdom diskuteres før eksponering. Ta med informasjon som gjør det mulig å vurdere den foreslåtte bruken:

1. Diagnosen og nylige relevante laboratorieresultater, inkludert eventuell dialysehistorikk.
2. Det nøyaktige produktet, konsentrasjonen, planlagt administrasjonsvei og grunnen til at du vurderer det.
3. Alle legemidler og kosttilskudd, samt tidspunkt og mengde for eventuelt metylenblått som allerede er tatt.

Legemiddelbruken er fortsatt viktig, i tillegg til organfunksjonen. Den bredere sikkerhetsoversikten forklarer kontraindikasjoner og bivirkninger; oversikten over legemiddelinteraksjoner forklarer hvorfor en legemiddelliste er viktig. Ikke stopp foreskrevet behandling på egen hånd for å gjøre plass til metylenblått.

Det nyttige spørsmålet er konkret: Hvilken dokumentasjon støtter dette produktet og denne administrasjonsveien til dette formålet, hos noen med denne graden av nedsatt organfunksjon? En generell påstand om mitokondrieaktivitet kan ikke besvare det.