Munnskyllevæske med metylenblått ved mukositt: hva én studie av kreftsmerter viste

Mukositt som følge av kreftbehandling er en spesifikk tilstand. Kjemoterapi eller kondisjonering før transplantasjon skader munnslimhinnen, det dannes sår, og eksponerte nerveender gjør det smertefullt å spise, svelge og snakke. På WHOs mukosittskala, som er beskrevet i veiledningen for støttebehandling, kan pasienten fortsatt spise fast føde ved grad 2, mens grad 3 begrenser pasienten til flytende næring. Smertekontroll og vevstilheling er separate utfall. En skyllevæske kan forbedre det første uten å endre det andre.

Dette skillet er sentralt i den beste tilgjengelige studien på mennesker av en munnskyllevæske med metylenblått til dette formålet: en randomisert fase 2-studie fra 2022 ved MD Anderson, publisert i BMC Medicine som en studie av vanskelig behandlelige mukosittsmerter. Den undersøkte ikke metylenblått mot munnsår generelt, halsinfeksjon, trøske eller daglig bruk av munnskyllevæske. Den undersøkte én formulert skyllevæske, brukt på én bestemt måte, mot behandlingsresistente smerter.

Hva studien undersøkte

Studiedesignet er enkelt: legg en lokalt virkende skyllevæske til vanlig behandling, hold den i kontakt med smertefullt vev, spytt den ut, gjenta etter en fast tidsplan, og mål smerte og funksjon etter 48 timer.

Voksne med smertefull mukositt til tross for konvensjonell behandling ble randomisert til konvensjonell behandling alene (n = 16) eller konvensjonell behandling pluss metylenblått i konsentrasjonene 0.025% (n = 15), 0.05% (n = 14) eller 0.1% (n = 15). Av 69 deltakere fullførte 60 behandlingen. Den fullstendige studierapporten oppgir enkeltblinding for konsentrasjon, men kontrollgruppen fikk ingen blå skyllevæske, så sammenligningen med vanlig behandling var i praksis ikke blindet. Det var ingen placebogruppe, noe forfatterne oppgir som en begrensning.

Pasientgruppen var hardt rammet. Blant dem som fullførte, hadde 72% gjennomgått stamcelletransplantasjon og resten systemisk kjemoterapi eller CAR-T-behandling. Ved inklusjon hadde 90% mukositt av WHO-grad 3 og 10% grad 2, og smertene hadde allerede vart i median 6 dager. Artikkelen fordeler ikke kreftdiagnosene etter type, så den kan ikke brukes som grunnlag for påstander om bestemte kreftformer.

Hver pasient fikk en flaske på 100 mL fremstilt ved forskningsapoteket: bruk 6 til 10 mL, hold væsken i kontakt med smertefulle områder i 5 minutter ved å skylle rundt i munnen og gurgle, spytt den ut uten å svelge, vent før skylling eller spising, og gjenta hver 6. time i omtrent 2 dager. Den øvrige behandlingen fortsatte og kunne omfatte munnhygiene, lidokainskylling, nystatinholdig «magisk munnskyllevæske», preparater med difenhydramin og syrenøytraliserende midler samt systemiske opioider.

Det publiserte primære endepunktet var endring i smerte på en 11-punkts skala (0 for ingen smerte, 10 for verst tenkelig smerte) fra utgangsmålingen til dag 2. Oral funksjon ble målt med en belastningsskår fra 0 til 6 som summerte spising, svelging og snakking, der hver aktivitet ble vurdert som mulig, vanskelig eller umulig. WHO-grad ble bare registrert ved inklusjon og ble ikke fulgt med gjentatte målinger.

Oppsummering av studiedesign og utfall

Denne tabellen holder tre begreper atskilt: smerte, oral funksjon og bivirkninger. Tilheling, bekjempelse av infeksjon og redusert opioidbehov ble ikke dokumentert her.

Sammenlignet med vanlig behandling nådde smertereduksjonen den vanlige terskelen for statistisk signifikans for styrkene 0.025% og 0.1%, men lå på grensen for 0.05% (P = .0506). De tre styrkene av skyllevæsken skilte seg ikke fra hverandre, så studien identifiserer ikke en optimal konsentrasjon.

Hva denne studien ikke undersøkte

En leser ser et positivt smerteresultat og overfører det til et beslektet bruksområde. Hver av utvidelsene nedenfor krever sin egen studie.

For det første: behandling av infeksjon. Studien målte smerte og funksjon ved kjemoterapirelatert mukositt. Den undersøkte ikke bakterielle, sopp- eller virusinfeksjoner i munnen, plakk, tannkjøttbetennelse eller vanlig bruk for frisk pust. Samtidig bruk av et nystatinholdig preparat gjør ikke den eksperimentelle skyllevæsken til et soppmiddel. Vår oversikt som skiller vanlige munnsår fra mukositt ved kreftbehandling holder disse indikasjonene atskilt.

For det andre: generell bruk av munnskyllevæske med metylenblått. Deltakerne hadde behandlingsresistent mukositt av grad 2 til 3 og var under onkologisk oppfølging. Friske frivillige, vanlige aftøse sår og sår hals ble ikke undersøkt. Denne avgrensningen omtales også i vår veiledning om påstander knyttet til munn og hals.

For det tredje: tilheling av slimhinnen. Uten gjentatt gradering eller måling av sår kan en lavere smerteskår ikke bevise at vevet grodde raskere. Forfatterne er tydelige på dette punktet.

For det fjerde: metylenblått som svelges. Pasientene spyttet ut skyllevæsken. Systemisk opptak, legemiddelinteraksjoner og toksiske virkninger av svelget fargestoff var ikke eksponeringen som ble undersøkt. Å spytte ut i stedet for å svelge er en del av intervensjonen, ikke en liten detalj.

Hvorfor en løsning fra detaljhandelen ikke er utbyttbar

En studieformulering og en flaske fra detaljhandelen kan ha samme farge, men være forskjellige på alle punkter som avgjør effekt og risiko: konsentrasjon, volum, kontakttid, hjelpestoffer, mikrobiologisk kvalitet og bruksanvisning. Denne studien brukte apotekfremstilte styrker på rundt 0.25 til 1 mg per mL, en fastsatt kontakttid på 5 minutter og dosering hver 6. time. Et produkt fra detaljhandelen med en annen styrke, en kort skylling eller en instruksjon om å svelge gjenskaper ingen av disse betingelsene.

Studieflaskene kom fra et forskningsapotek. Metylenblått i detaljhandelen varierer i kvalitetsgrad og testing, og feil konsentrasjon i en munn med sår er ikke en bagatell. En sammenligning krever nøyaktig konsentrasjon, fullstendig ingrediensliste og et sertifikat som dekker den ferdige løsningen, ikke bare råstoffet. Vår forklaring av testing av ferdige løsninger beskriver dette dokumentet.

Forskerne foreslo en lokal smertestillende effekt på eksponerte smertefibre, muligens med lokal betennelsesdempende signalering, og bemerket at skyllevæsken ikke opphevet smakssansen eller brekningsrefleksen slik et konvensjonelt lokalbedøvelsesmiddel ville gjort. Denne hypotesen gjør symptomlindring plausibel. Den beviser ikke at enhver blå væske virker på enhver lesjon i munnen.

Sikkerhetskontekst og begrensninger

At denne utvalgte gruppen tålte behandlingen på kort sikt, dokumenterer ikke generell sikkerhet. Studien utelukket personer med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel, gravide, ammende og personer med strålebehandlingsrelatert mukositt. Systemisk metylenblått har en alvorlig interaksjon med serotonerge legemidler som kan gi serotonergt syndrom, en risiko for hemolyse ved G6PD-mangel og forholdsregler ved graviditet. Hvor mye av den systemiske risikoen som gjelder for en skyllevæske som spyttes ut på riktig måte, er ikke godt tallfestet, så en legemiddelgjennomgang er viktig.

Forvent midlertidig blå misfarging, meld fra om svie som vedvarer utover første bruk, og ikke gjør en skyllevæske som skal spyttes ut, til en dose som svelges, uten klinisk vurdering.

Effektoppfølgingen i den publiserte analysen var på 48 timer; sikkerhetsovervåkingen varte i 30 dager. Utvalget var lite, øvrige behandlinger varierte, og kontrollgruppen var ikke blindet. Resultatet er et fase 2-signal om symptomkontroll, ikke en behandlingsstandard. Vår veiledning i å lese forskning på metylenblått viser hvordan man sjekker randomisering, blinding, endepunkter og oppfølging før man handler på grunnlag av én enkelt studie.

Spørsmål å ta med til det onkologiske teamet

Det finnes allerede etablert støttebehandling for mukosittsmerter, og enhver eksperimentell skyllevæske bør diskuteres som en del av denne planen. Nyttige spørsmål er hvilken grad av mukositt som foreligger, hvilke konvensjonelle tiltak som allerede brukes, hvilke legemidler som kan interagere med metylenblått, om G6PD-status er kjent, og hvilket utfall som vil definere vellykket behandling eller behov for å stoppe (smerteskår, evne til å svelge væske eller bivirkning). Ta med den nøyaktige studiereferansen og detaljer om formuleringen fremfor en generell produktpåstand. Vår sjekkliste for samtaler med behandlere oppgir hvilke produkt- og studiedetaljer det er verdt å skrive ut.

Det undersøkte bruksområdet er derfor snevert: En apotekfremstilt skyllevæske som ble spyttet ut og brukt hyppig, reduserte behandlingsresistente mukosittsmerter og gjorde det lettere å spise, svelge og snakke over 2 dager i en liten, ikke-blindet sammenligning, uten å dokumentere raskere tilheling, lavere opioidbehov, behandling av infeksjon eller generell nytte som munnskyllevæske.