Artikkel
Metylenblått ved ME/CFS: energipåstander og forsinkede symptomer

Metylenblått er ikke dokumentert som en effektiv behandling for ME/CFS. I litteratursøkene til denne artikkelen ble det ikke funnet noen kontrollert pasientstudie som viste at det reduserer anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM) eller gir varig bedring av daglig funksjon ved denne sykdommen. Laboratoriefunn forklarer hvorfor spørsmålet interesserer forskere. De gir ennå ikke et svar for pasientene.
Det viktigste skillet går mellom å føle seg mer energisk nå og å kunne gjøre noe gjentatte ganger uten å bli dårligere senere. En rapport om det første kan ikke dokumentere det andre.
ME/CFS er mer enn vedvarende tretthet
Myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom er en funksjonsnedsettende sykdom med et karakteristisk symptommønster. De diagnostiske kriteriene som CDC oppsummerer, omfatter en betydelig reduksjon i aktivitetsnivået sammenlignet med før sykdommen, som varer i mer enn seks måneder, utmattelse som ikke lindres vesentlig av hvile, PEM og søvn som ikke gir uthvilthet. Kognitiv svikt eller ortostatisk intoleranse må også være til stede. Ortostatisk intoleranse betyr at symptomene forverres i oppreist stilling.
Disse kriteriene krever en klinisk vurdering, der også andre forklaringer vurderes. Utmattelse alene er ikke nok til å fastslå ME/CFS, og resultater fra personer med vanlig tretthet kan ikke uten videre overføres til denne sykdommen.
PEM er en forverring av sykdommen etter fysisk eller mental anstrengelse som personen tidligere kunne tåle. Som CDC forklarer i sin veiledning for klinisk oppfølging, blir forverringen vanligvis merkbar 12 til 48 timer senere og kan vare i dager eller uker. En vurdering på ettermiddagen kan derfor overse en viktig konsekvens av aktiviteten samme morgen.
Hva mitokondrieforskningen faktisk bidrar med
Mitokondrier bidrar til å omdanne næringsstoffer til energi som cellene kan bruke. Metylenblått kan delta i oksidasjons- og reduksjonsreaksjoner ved å ta opp og avgi elektroner. I forsøkene til Wen og kolleger fra 2011 støttet det en alternativ vei for elektronoverføring fra NADH til cytokrom c under forsøksbetingelser. Dyrkede nerveceller viste endret oksygenforbruk, og forskerne undersøkte også rottemodeller for Parkinson-lignende skade og cerebral iskemi. Dette var laboratorie- og dyreforsøk, ikke behandlingsstudier ved ME/CFS.
Det finnes også sykdomsspesifikk forskning på stoffskiftet. Tomas og kolleger undersøkte immunceller i blod fra personer med CFS og friske kontrollpersoner og fant forskjeller i oksidativ fosforylering, særlig maksimal respirasjon. Endepunktet var hvordan cellene fra prøvene oppførte seg i laboratorieanalyser. Pasientene fikk ikke metylenblått, og studien målte ikke bedring av PEM etter behandling.
Andre funn gjør en enkel forklaring om «lav energiproduksjon» mer komplisert. I studien til Fluge og kolleger med 200 pasienter og 102 friske deltakere tydet aminosyremønstre på endret energiomsetning. Muskelcellekulturer som ble eksponert for serum fra pasienter, viste økt mitokondriell respirasjon sammen med overdreven utskillelse av laktat. Ulike celler og forsøksbetingelser kan gi ulike mønstre. «Mer respirasjon» er derfor ikke i seg selv en entydig markør for bedring.
Slutningen som knytter disse studiene til behandling, inneholder et uprøvd ledd: Et legemiddel som endrer elektronoverføring, må også forbedre den relevante sykdomsprosessen i det relevante vevet, uten skadevirkninger som oppveier nytten. De bredere påstandene om metylenblått og mitokondrier krever det samme skillet mellom mekanisme og resultat.
Tabell over evidens og resultater
| Evidens eller påstand | Hva den kan dokumentere | Hva som fortsatt trengs for ME/CFS |
|---|---|---|
| Metylenblått endrer respirasjonen i nerveceller | En biokjemisk effekt i et definert laboratoriesystem | Evidens for at effekten bedrer sykdommen, og ikke bare endrer et analyseresultat |
| Pasienters blodceller viser bioenergetiske forskjeller | En sammenheng mellom sykdomsstatus og cellemålinger | En behandlingssammenligning som viser klinisk meningsfull nytte |
| Noen rapporterer større årvåkenhet etter å ha tatt det | Personens opplevelse på det tidspunktet | Vurdering av forsinkede symptomer, bivirkninger og funksjon over flere dager |
| En utmattelsesskår bedres | En endring i et bestemt symptommål | Om PEM, søvn, kognisjon og nødvendige daglige aktiviteter også bedres |
| Færre kraftige forverringer oppstår samtidig som aktiviteten reduseres betydelig | En endring som skjer samtidig med redusert belastning | Om bedringen skyldes aktivitetstilpasning, behandling, naturlig variasjon eller flere faktorer |
Diskusjonen om metylenblått på Phoenix Rising illustrerer pasienters spørsmål om erfaringer, sikkerhet og produktkvalitet. Slike samtaler kan avdekke problemstillinger som er verdt å undersøke. De mangler den kontrollerte sammenligningen og systematiske oppfølgingen som trengs for å avgjøre om en behandling virker.
Vurder de påfølgende dagene, ikke bare den gode timen
Tenk deg en person som føler seg klarere i hodet på mandag og bruker mer tid på å besvare meldinger og brev. På tirsdag trenger personen hjelp til å lage mat; på onsdag er konsentrasjonen fortsatt dårligere enn vanlig. Å kalle mandagen en bedring uten å registrere tirsdag og onsdag ville innebære å utelate klinisk viktig informasjon. Det ville også være for tidlig å tilskrive forverringen enten et stoff eller den ekstra aktiviteten uten å vurdere hele forløpet.
Nyttige utfallsmål omfatter alvorlighetsgraden og varigheten av PEM, evnen til å gjenta aktiviteter som er viktige for personen, restitusjonstid og behovet for hjelp. En person kan verdsette det å lese en kort melding eller vaske seg uten hjelp mer enn en endring i en laboratorieverdi. Disse prioriteringene bør prege enhver klinisk samtale.
For aktivitetsregulering anbefaler NICE en individuelt tilpasset tilnærming innenfor gjeldende energigrenser og fraråder programmer med faste, trinnvise økninger i treningsmengden. Å føle seg midlertidig bedre er ikke grunn til å teste grensen ved å presse seg hardere.
En dagbok for aktivitet og forsinkede symptomer
Bruk den utskrivbare tekstdagboken til å dokumentere hverdagen før en samtale med lege. Den er et hjelpemiddel for observasjon, ikke en diagnostisk skår eller en plan for å prøve metylenblått. Registrer bare det som er overkommelig. En omsorgsperson kan hjelpe, og det er greit at enkelte registreringer mangler.
Velg to eller tre mål som er nyttige for deg, for eksempel hvor mye du tåler å lese, matlaging eller behov for hjelp til å vaske deg. Beskriv det som faktisk skjedde, i stedet for å utføre en oppgave for å måle kapasiteten. Registrer fysiske, kognitive, emosjonelle og sansemessige belastninger, samt belastning ved å være oppreist, når det er relevant. Ta med hvile og eventuelle endringer som allerede er gjort i legemidler eller rutiner.
| Tidspunkt | Aktivitet og sammenheng | Symptomer og funksjon |
|---|---|---|
| Før en vanlig aktivitet | Dato/tid; nylig aktivitet; søvn | Vanlige symptomer i dag; hjelp som allerede er nødvendig |
| Under eller kort tid etterpå | Hva som skjedde; omtrentlig varighet; sittende, stående eller tilbakelent | Umiddelbare symptomer; oppgaven fullført, forkortet eller avbrutt |
| Neste dag | Nye belastninger og hvile | Nye eller verre symptomer; tidspunkt for symptomstart; endringer i daglige ferdigheter |
| Andre dag | Nye belastninger og hvile | Vedvarende eller forsinket forverring; behov for hjelp |
| Senere dager ved behov | Kort beskrivelse av dagens omstendigheter | Tilbake til vanlig utgangsnivå, eller fortsatt endring |
Ta med hele forløpet til konsultasjonen, også dager som virker uendret. Spør om tilsynelatende bedringer oppsto med tilsvarende belastning, mer hjelp eller betydelig mer hvile. En individuell dagbok kan ikke bevise årsakssammenhenger, men den kan gjøre en kort konsultasjon mer informativ.
Sikkerhet er en del av behandlingsspørsmålet
Metylenblått er farmakologisk aktivt. Den amerikanske forskrivningsinformasjonen for intravenøs PROVAYBLUE gjelder ervervet methemoglobinemi, ikke ME/CFS. Den advarer om alvorlig serotonergt syndrom ved bruk sammen med serotonerge legemidler og opioider, og angir at bruk ved G6PD-mangel er kontraindisert på grunn av risiko for hemolytisk anemi. Denne preparatinformasjonen for injeksjon dokumenterer ikke at et opplegg for oral egenbehandling er egnet.
Ta med en fullstendig liste over legemidler og kosttilskudd til en samtale med lege om metylenblått. Ikke slutt med foreskrevet behandling for å gi plass til det. Spørsmålet som må avklares, er om sykdomsspesifikk evidens støtter en meningsfull nytte for deg, med en måte å oppdage forsinket forverring og relevante bivirkninger på.